I vesten er mange opptatt av hva man skal gjøre med folkevandringer på tvers av landegrensene.

Det er mange fordeler og ulemper med innvandring og enda flere grunner til at det skjer. Enten innvandrerne kommer fordi de flykter fra konflikt eller klimaforandringer, eller som en respons på økonomisk usikkerhet, så er det folkevandringens uregulerte struktur som fører til misnøye i befolkningen, og preger debatter i nasjonalforsamlinger, aviser og stuer verden over.

Det er ikke diskusjoner om hvorvidt man skal ha stengte eller åpne grenser vi trenger, men globalt samarbeid, for å minske graden av krigføring i verden, for å håndtere folkevandringen på en bedre måte og for å gi tilstrekkelig støtte til de fattigste landene så innbyggerne får nok til å opprettholde en grei levestandard og ikke lenger vil ha behov for å emigrere for å oppnå dette.

Det kan kun skje dersom nasjonene samarbeider.

Kjernefysisk nedrustning er det fremste eksempelet på «fangens dilemma» i vår verden - det ville være bedre for oss alle om hvert enkelt land kvittet seg med sine atomvåpen, men ingen nasjon ønsker å være den første som gjør det. Det er ingen land som ønsker å gi sine rivaler det militære overtaket, til tross for den globale katastrofen en atomkrig innebærer.

Årsakene til at man utvikler atomvåpen og andre masseødeleggelsesvåpen er ikke alltid direkte knyttet til ødeleggende global konkurranse. Men det som får konflikter mellom ulike land til å forsterkes i så stor grad at det kan føre til krig er økonomisk ulikhet og kamp om ressurser. I en verden der ødeleggende global konkurranse forsterker avstanden mellom fattig og rik, øker også spenningene mellom nasjoner, og dermed også trusselen om krig. Derfor vil ingen gi slipp på sine atomvåpen, mens noen til og med utvikler flere og mer avanserte atomvåpen.

Er det da til å undres over at isolerte land som Nord Korea har satset så sterkt på å utvikle atomvåpen? Eller at vi, til tross for de forferdelige grusomhetene, ikke har klart å bli enige om å avvikle atomvåpen?

Dette er feltet hvor en simultan politikk kan gjøre aller mest nytte, ved at alle land kan bli enige om å kvitte seg med våpnene på akkurat samme tid, og bli enige om tiltak for å sikre at avtalen ble overholdt, slik at verden ble et mye tryggere sted.

Hvordan kan man få globale finansmarkeder under demokratisk kontroll? Dagens globale finansmarkeder synes å være tett knyttet til det som ofte kalles for «kasinoøkonomi». I en økonomisk kultur hvor det oppmuntres til å ta store sjanser for å oppnå enda større gevinster, er det alltid innbyggerne som må betale regningen når ting går galt.

Og dårlig oppførsel fra dem som opererer innenfor systemet er ikke den eneste trusselen mot mobile finansmarkeder. Terrorisme, menneskehandel og internasjonale kriminalsyndikater blomstrer i en økonomi som gjør det lett å foreta hvitvasking av penger i skatteparadiser. I konteksten av ødeleggende global konkurranse gjør fri flyt av kapital det enda vanskeligere for land å ta grep, uten at tiltakene også medfører store omkostninger for dem selv.

Det vi mangler er globale reguleringer. Ideer som «Tobin-skatten» har allerede blitt foreslått for å balansere markedene, men det eneste som garanterer suksess er at en slik skatt iverksettes globalt og simultant.

Vi vil alle at bedrifter skal opptre ansvarlig og bærekraftig. Om de gjør det, har de større sjanse for å tiltrekke vår handlekraft, lojalitet og til og med våre talenter.

Men bedrifter opererer i et globalt marked. Aksjene deres blir børsnotert på globale aksjemarkeder og de konkurrerer mot bedrifter fra andre land. I dette verdensomspennende konkurransemarkedet vil ethvert ansvarlig eller bærekraftig tiltak, som også kan redusere bedriftens fortjeneste, være en potensiell ulempe i konkurransen med andre bedrifter. Spørsmålet blir derfor – har bedriften råd til å opptre ansvarlig når konkurrentene ikke gjør det?

Uten globale reguleringer vil selv de mest etiske bedriftene begrense seg til å innføre ansvarlige tiltak som ikke demper fortjenesten deres. Dette er grunnen til at det er så begrenset spillerom for bærekraftig og ansvarlig forretningsdrift, og til at vi bare ser noen få bedrifter som virkelig handler på en bærekraftig måte, dersom det kan gi dem markedsfordeler.

Så hvordan kan vi sørge for at ALLE bedrifter opptrer bærekraftig og ansvarlig? Det er ingen annen farbar vei enn simultan implementering av globale reguleringer.